‘Positivism’, Giddens skriver, «har i dag blitt mer av et begrep for overgrep enn et teknisk begrep i filosofi’. Selv om det er få i dag som ville referere til seg selv som «positivists», påvirkning av positivism er fortsatt utbredt, med det å utøve betydelig innflytelse over natur-og samfunnsvitenskap, både eksplisitt og implisitt. I årene siden begrepet ble popularisert av August Comte tilnærmingen har gått gjennom flere stadier av utviklingen, selv om flere viktige elementer som har holdt seg i sitt hjerte., Dette essayet skal begynne med å undersøke hva disse elementene er, hvordan de har endret seg gjennom tid, og hva positivism ser ut i dag. Det vil da vurdere styrker og svakheter ved epistemology – både i sin bredere sammenheng, og med spesifikk referanse til dens anvendelse i samfunnsfag – og konkluderte med at selv om positivism forsøk på å presentere definitiv kunnskap om verden er prisverdig, til syvende og sist det er feil., Overdreven selvtillit i sine krav til objektivitet og empiricism ikke stå opp til vurdering når den brukes i både sosiale og naturvitenskapelige fag, og dermed det kan ikke være virkelig anses å «jobbe».
betydningen av begrepet ‘positivism» har utviklet seg gjennom årene, men i sin kjerne er flere viktige aspekter har vært konstant. Det er basert på en foundationalist ontology – som er, en som verden eksisterer uavhengig av vår kunnskap om det – og i sitt hjerte lover en entydig og presis kunnskap om den verden som kan være kommet fram til gjennom sensorisk opplevelse., Lignende tiltak er å bli funnet på hele historien om filosofi, men i hovedsak positivism er et produkt av Opplysningstiden. Overgangen fra spekulativ metafysikk som skjedde i perioden produsert en epistemology som var «jordet fast i noe som antas å eksistere», og som ville avsløre den sanne natur av verden ikke via noen form for abstrakt resonnement prosessen … men av en studie av «gitt» (i Latin-datum eller, i flertall, data)’., Dataene som positivists videre er det som kan observeres, og derfor er konstatert gjennom anvendelse av vitenskapelig metode. Viktigere, for en positivist, denne tilnærmingen kan brukes til å samfunnsvitenskap med like stor suksess som det er å naturvitenskap. Relasjoner mellom sosiale fenomener som kan observeres med objektiv og saklig øyne i søken etter sann kunnskap om et emne, med en empirisk, snarere enn normative, tankesett som finnes i avhør. Som sådan, kausale relasjoner mellom sosiale fenomener kan være etablert.,
Denne beskrivelsen av positivism har blitt generalisert, og det er umulig å snakke om alle de som har hevdet en tro på positivist tilnærming. Gjennom hele sin historie positivism har opplevd flere bemerkelsesverdige endringer. Prosessen som Comte lagt ut ble født ut av et ønske om sosial reform. Den oppfordrer forsker til å søke universelle lover som kan brukes uavhengig av tid og sted via observasjon, eksperiment og sammenligning. For Comte, den tidligere dominerende teologiske og metafysiske filosofi var ute av stand til dette, og måtte bli avvist., Når positivist vitenskap ble omfavnet det menneskelige sinn kunne oppfylle sitt sanne potensial og deretter, gjennom vitenskapelige fremskritt, kunne en bare sosiale omstilling finner sted. Comte er positivism er forskjellige som holdes av sine tilhengere i dag, men dens forpliktelse til vitenskapelige metoder og søken etter objektiv sannhet i studiet av naturlige og sosiale fenomener gjør det tilstrekkelig lignende.
Wien Sirkel, under Moritz Schlick, utviklet logisk positivism som søkte å bygge på Comte anvendelse av naturvitenskap metodikk for å samfunnsvitenskap., Ved å innføre exactitudes av matematikk for filosofi, gruppen helt omfavnet empiricism og forkastet alle andre, metafysikk, etikk, teologi, estetikk – som ubetydelig i gjennomføringen av vitenskapelige undersøkelser. Comte faktisk hadde markert de potensielle fallgruvene for å bruke matematikk i etterforskningen av sosiale fenomener, advarsel om at ‘matematisk analyse i seg selv kan forråde oss til å erstatte tegn for ideer, og at det skjuler inanity av unnfangelsen under en imponerende ordgyteri’., Dette gjorde ikke hindre Vienna Circle fra å utvikle sin logiske positivism som brukte et språk som ligner på det i fysikk og trakk på Wittgenstein ‘ s Tractatus Logico-Philosophicus. Wittgenstein ‘ s innflytelse led-Sirkelen til å vedta ‘bekreftelse prinsippet», som sa at ingen uttalelse var meningsfullt med mindre det var i stand til å bli bekreftet. Det er delt uttalelser i én av to kategorier: analytisk og syntetisk. Analytiske utsagn er de der motivet mening (eller manglende sådan) er iboende. Slike uttalelser er blottet for faktiske innhold., I motsatt fall, syntetiske utsagn er de som betyr at det ikke er inneholdt i sin aller definisjon. Verifisering av slike uttalelser bare finner sted når de er erfarne med våre sanser, og derfor bli faktum.
Positivists i dag har en tendens til å være mindre begeistret for noen av epistemology er tidligere forutsetninger. Erkjenne at dens krav til saklighet og nøyaktighet hvile på mindre sikkert grunnlag enn en gang trodde, et element av tvil vises i forskning på moderne tilhengere som nå har en tendens til å avtale i grader av sannsynlighet og delvis objektivitet., Selv om påstandene kan ha blitt redusert med dette mer beskjedne tilnærming, positivism fortsatt legger vekt på rollen empiricism, en enhet av vitenskapene, og evnen til å oppdage betydningen av objekter.
etter å Ha undersøkt det som tradisjonelt har vært betraktet som positivism og det som i dag anses som positivist, dette essayet vil nå vende sin oppmerksomhet til sine mangler og vil forklare hvorfor det egentlig ikke «jobbe»., Selv om dette essayet er opptatt med positivism svakhetene med særlig henvisning til samfunnsvitenskap, det har vært flere kritikk av den bredere positivist bevegelse i løpet av årene som ringer inn spørsmål sin verdi for samfunnsvitenskap.
Den første – og kanskje mest grunnleggende – feil av positivism er det krav til sikkerhet. Som Crotty sier, ‘bevegelig vitenskapelig kunnskap er en ting; å hevde at vitenskapelig kunnskap er helt objektiv, og at bare vitenskapelig kunnskap er gyldig, sikker og nøyaktig er en annen’., Dette var hogg av verkene til Heisenberg og Bohr. Begge jobbet på kvante-teori og hevdet at det var umulig å nøyaktig bestemme visse kvaliteter av subatomære partikler, og at observasjon av partikler endrer dem. Dette setter spørsmålstegn både muligheten til å bestemme nøyaktig informasjon og uavhengigheten av en forsker fra et emne. For Heisenberg dette var en epistemologiske spørsmål: «i peker til vitenskapen er manglende evne til å bestemme subatomære dynamics med nøyaktighet, han finner denne begrensning i selve måten som vi mennesker vet hva vi vet., Bohr var uenige, følelsen av at dette var en ontologiske spørsmålet, og at det knyttet til arten av subatomære partikler, snarere enn måten folk tenker om dem. Uavhengig av konklusjoner, forskning hadde effekt av å riste tillit av positivism og dens krav til nøyaktighet.
Denne usikkerheten i tillit positivism avga ble gjentatt i ytterligere kritikk fra Popper i det som ble kjent som post-positivism., Ikke overbevist av logic of scientific discovery og syntetiske utsagn av Wien, Sirkel, hevdet han at «enhver vitenskapelig uttalelse må være tentative for alltid».Hans viktigste problemet lå med den rollen positivism tilskrives innføring i vitenskapelig metode. For Popper, troen på at universelle lover kan etableres gjennom gjentatte ganger opplever en hendelse ble en ulogisk en. Rett og slett fordi noe har blitt sett før, er ikke å si at det er en ahistorical sannheten og at det vil fortsette å være slik for alltid., Derfor, uavhengig av empiricism og objektivitet, ‘en ikke-empirisk logiske prinsippet er knyttet til vitenskapelig metode’.
Quine argumentert for en ytterligere svakhet ved positivism ligger i mellomrommet mellom teori og praksis av den vitenskapelige metode. Den tradisjonelle positivist tro på objektivitet erkjenner ikke Quine ‘s argument om at noen sensorisk opplevelse må være mediert av begrepene vi bruker for å analysere dem’, og ‘det er ingen måte å klassifisere, eller selv beskriver, opplevelse uten å tolke det»., Denne grad av tolkning av data ved en forsker kan resultere i en skjevhet mot et bestemt konklusjon, med visse resultater som ikke klarer å passe tiden holdt teorier blir avfeid som avvikende eller selv fullstendig ignorert. Dette problemet ble utviklet videre av Kuhn som hevder at vitenskapen har en tendens til å være dominert av en enkelt paradigme som vil begrense typer spørsmål forskerne vil be og måten de tolker sine resultater. I motsetning til positivist krav til objektivitet, at forskeren er i stand til å bli løsrevet fra sin gjenstand og nærme seg det uten fordommer., Observasjoner som ikke passer til eksisterende teorier vil derfor bli forkastet som feil til empiriske observasjoner bli tilstrekkelig for et «paradigmeskifte» for å oppstå. Etter at prosessen vil begynne på nytt igjen.
Kanskje positivism største brist med særlig henvisning til de sosiale vitenskaper er i dens manglende evne til å skille mellom naturlige og sosiale verdener. De insisterte på at det er enstemmighet i realfag blant positivists ikke tar hensyn til tre viktige forskjeller mellom natur-og samfunnsvitenskap, som Myr og Furlong identifisere., Første, sosiale strukturer eksisterer ikke uavhengig av de aktivitetene som de former eller er produktet av. Et ofte sitert eksempel er at ekteskapet, som er både en sosial institusjon så vel som en levd erfaring. At dette er en levd erfaring vil endre en agenter’ oppfatning av det. Dette i sin tur vil påvirke den måten som en agent samhandler med den, og vil derfor til syvende og sist vil endre selve institusjonen. For det andre, sosiale strukturer eksisterer ikke uavhengig av agenter’ views; de gjenspeiler ved institusjonene de tilhører og endre sin atferd deretter., En slik prosess ikke tar plass i den naturlige verden. Tredje, sosiale strukturer vil være formet av handlinger av agenter og vil derfor endre seg avhengig av en rekke faktorer, herunder tid og sted. Manglende evne til å identifisere og reagere på disse klare forskjeller mellom sosiale og naturlige verdener er kanskje positivism største feil med hensyn til de sosiale vitenskaper.
Ved første øyekast, appellen til å bruke positivism i samfunnsfag er åpenbar., Den lover å gi forsikringer og certainties at naturvitenskap tilsynelatende nyte situasjoner som ofte er utrolig kompleks. Så dette essayet har vist, men en slik tillit er ofte feilplassert, både i forhold til den sosiale og naturvitenskapelige fag. I stedet for å ta problemet med hva positivism setter ut for å gjøre, problemet er privilegert posisjon i vitenskapelige funn er avholdt., Gitt den usikkerhet som konkurrerer epistemologier har presentert med hensyn til philosophy of science ville det virker litt naivt å tro at noen tilnærming kan tilby virkelig definitiv kunnskap som positivism krav til. Selv om moderne positivists nå kan viker unna fra overordnede krav som opprinnelig ble laget av det liker av Comte og Vienna Circle, er det fortsatt eksisterer en rekke problemstillinger som ikke kan ignoreres når du prøver å tilby krav til objektiv kunnskap om fenomener som samfunnsfag bekymring for seg selv.
Bibliografi
Adorno, T.,, et al (1976) Den Positivist Tvist i tysk Sosiologi (London: Heinemann)
Crotty, M. (2003) Grunnlaget for Social Research: Mening og perspektiv i forskningsprosessen (London: Sage Publications)
Giddens, A. (1977) Studier i Sosial og Politisk Teori (London: Hutchinson)
Hacking, I. (1983) som Representerer og mellomliggende (Cambridge: Cambridge University Press)
Marsh, D. og Fyrbøter, G., red. (2002) Teori og metode i statsvitenskap, 2. edn (Basingstoke: Palgrave Macmillan)
Miller, R. W., (1988) Faktum og Metode: Forklaring, Bekreftelse og Virkelighet i natur-og samfunnsfag (Princeton: Princeton University Press)
Popper, K. (1959) The Logic of Scientific Discovery (New York: Basic Books)
Weber, M. (1978) Max Weber: valg i oversettelse tr. Runciman, W. G. (Cambridge: Cambridge University Press)
Weber, M. (2004) Metode for the Social Sciences (Jaipur: ABD Utgivere)
Zammito, J. H., (2004) En Fin Sinnsforvirring av Epistemes: Post-positivism i studiet av Vitenskap fra Quine til Latour (Chicago: University of Chicago Press)
Mer å Lese på E-Internasjonale Forbindelser
- Problematisk Positivism: Et Post-strukturelle Kritikk av Makt under Neorealism
- Situatedness av Sosial Praksis og Skriving av Vold i IR
- Ya Basta! En Sak for Sosiale Bevegelser i Kritiske Norm Forskning
- Sosiale Konstruktivismen Vs. Neorealism i å Analysere den Kalde Krigen
- Sosiale Medier i 2016 USA, Presidentvalget
- Gjør Epistemology Saken? Skillet Mellom Kritisk og Problemløsning Teori