Japansk Skriving, Et Vakkert Kompleks System

Om Forfatteren

Shoko Mugikura er en Japansk designer basert i Berlin., Ved siden av å jobbe på reserve design prosjekter, hun kjører typen design studio Bare en Annen Foundry …Mer aboutShoko↬

Som en Japansk person som bor i Europa, som jeg noen ganger spurte: «Japansk er et vanskelig språk, er det ikke?»De spør ofte overrasket når mitt svar er enkelt: «Nei, faktisk, det er det ikke.»

Mens det er sant (i hvert fall mange i Vesten) at Japansk er et eksotisk språk, sammenlignet med å lære andre Europeiske språk, det kan virke vanskeligere fordi det har noe forhold til sitt eget språk., Men ut i fra mine egne erfaringer av å lære engelsk og tysk (og også fra å se noen Europeiske venner å lære Japansk), kan jeg med sikkerhet si at læring snakket Japansk er faktisk ikke så vanskelig. Grammatikken er på mange måter enklere enn de fleste Europeiske språk. Ta for eksempel det faktum at vi ikke har tilfeller, grammatiske kjønn, nor artikler. Imidlertid, Japansk skriving og lesing er… vel, ikke så enkelt.,

Mens de diskuterer typografi vi oftest fokuset på engelsk språk problemer, som bare er naturlig tatt i betraktning at flertallet av design materialet er skrevet på engelsk. Men, mye kan være hentet fra å se på hvordan andre språk er brukt som en del av kommunikasjon og design — det bidrar til å gi kontekst, og en annen synsvinkel.,

Mer å Lese på SmashingMag:

• skriftsystemer Og Kalligrafi Av Verden
• Intervju Med Type Designer Akira Kobayashi
• Hvordan Å Bli En Samurai Designer
• Børste Skrift: Den Blir Bare Bedre Etter Praksis

Japansk for å Skrive Skript

Moderne Japansk er skrevet i en blanding av tre grunnleggende skript: Kanji — som er Kinesisk ideographic symboler — så vel som Hiragana og Katakana — to fonetiske alfabet (stavelser). Det er et par tusen Kanji-tegn, mens Hiragana og Katakana har 46 hver., Selv om det er en grunnleggende regel for når man skal bruke som skript, det er mange unntak, og hva er verre er at ordene som er skrevet i Kanji har ofte flere uttale, avhengig av den kontekst eller sammenheng. Dette er vanskelig nok for morsmål for å få rett hver gang, så jeg føler meg nesten synd på de ikke-innfødte som skal lære å lese og skrive Japansk.,

Fra topp til bunn: Kanji er i hovedsak brukt til den leksikalske elementer: substantiv, verb stammer, adjektiv stammer, og så videre; Hiragana har rundet brev former, som i hovedsak brukt til grammatiske elementer av setninger som for eksempel partikler, hjelpeverb, og suffikser av substantiv; Katakana har en kantete brev form, som er oftest brukt for utenlandske ord, og også for formålet med vekt.

Noen sier at «tragedie» startet da Japan bestemte seg for å «importere» den Kinesiske skriftsystemet, lagring det til sitt eget språk i det 3. århundre.,

Siden Japansk er så forskjellig fra Kinesisk som det er for alle andre språk, bare ved hjelp av det Kinesiske skriftsystemet ikke var tilstrekkelig, og en mer hensiktsmessig måte å skrive Japansk ble søkt ut. Noen Kinesiske tegn begynte å bli brukt for sin mening, men kun for deres fonetiske verdi. Så av det 9. århundre, Hiragana og Katakana skript ble avledet fra forenklet Kinesisk tegn som ble brukt til å skrive Japansk fonetisk.

historien er ikke slutt med det. Som ved bruk av tre skript ikke er nok, kan vi skrive i både horisontal og vertikal retning.,

Horisontal? Vertikal? Den Unike Tilfelle Av Japansk Typografi

«Vertikalt eller horisontalt?»— når du angir et stykke tekst på Japansk, men dette er et spørsmål som Japansk designere stadig må stille seg selv. Å være i stand til å bruke både vertikal og horisontal skriftlig orientering er noe som er så vanlig for oss innfødte Japansk høyttalere som de fleste av oss kommer ikke til å slutte å lure på hvorfor dette er mulig, eller selv når og hvordan den ble innført.

identisk tekst satt vertikalt (til høyre) og horisontalt (venstre)., Når det er satt på høykant det leses fra øverst til nederst, som linjene går fra høyre til venstre, når det er satt horisontalt, det leses fra venstre til høyre, som i Europeiske språk.

generelt er disse to skriftlig orientering har en klar bruk: vertikal for noe «Japansk», «tradisjonell», «romaner og andre humanistiske skrifter»; horisontal for «moderne», «business-dokumenter», «vitenskapelige & fremmedspråk i slekt skrifter» og så videre., Når teksten er satt horisontalt, bindingen er på venstre side, og sider fremgangen til høyre, som bøker i Latin-skript. Tradisjonelle bøker i vertikal innstilling er den andre veien rundt, med bindende på høyre side, og sider som går videre til venstre. Så når du håndterer en Japansk bok, ikke forvirre foran med ryggen!

En typisk side layout av en Japansk paperback roman ved hjelp av en vertikal innstilling. Ogai Mori (1913), «Abe Ichizoku», Shincyo-bunko.,

Unødvendig å si, tradisjonell kalligrafi er alltid gjort på høykant. Med sine organiske flow, karakterer er ofte koblet til og har ulike høyder og bredder — som gjør det umulig å koble fra, og juster dem horisontalt. Kalligrafi av Keiko Shimoda, 2011 (tsukushidesign.,com)

Horisontal innstilling er foretrukket for vitenskapelige tekster, matematiske tekster og språk som er i slekt bøker, der ord og uttrykk i utenlandsk skript og tegn er ofte inkludert, så de er lettere innlemmet horisontalt. Eksempel (over) er en Japansk-engelsk ordbok. (Pocket Omfattende norsk-Japansk / Japansk-engelsk Ordbok, 2000, Obunsha)

Hvor effektiv bruk av plass som er viktig — nemlig aviser og magasiner — både orientering er ofte kombinert., Selv om det kan virke litt kaotisk, eller til og med tilfeldige fremmede øyne, disse to retningene er vanligvis brukt på en systematisk måte som en måte å indikere forskjellige tekst-elementer på en side. For eksempel, en hovedteksten er ofte satt i en vertikal innstilling, men overskrifter og tekst kan være satt i en horisontal innstilling.

En typisk avis layout — den viktigste teksten er vertikal, men overskrifter, diagrammer, tabeller og tekst er plassert horisontalt.,

samme avis som ovenfor, men fremhever vertikal tekst (oransje) og horisontal tekst (blå). © Nikkei (8. Mai 2009)

På en måte, det kan sammenlignes med «typografiske varianter» som finnes i Latin-typografi — i Latin og tekst kan man bruke fet, kursiv, eller en annen skrifttype for å skille mellom ting som sitater fra teksten, mens i Japansk vi kan gjøre dette ved å bruke en annen retning., Publikasjoner som rommer ikke-lineær eller kompleks tekst (i motsetning til lineær tekst, for eksempel romaner) ser ut til å drar særlig nytte av å ha disse to retninger, som tillater oppsett til å være svært fleksibel, og også for å skape en sterk visuell effekt.

Den ekstreme tilfeller av «space-effektivitet-orientert typografi» er informasjons-tunge biter av tekst, for eksempel diagrammer og skilting — også utnytte de to retningsbestemte orientering., Tokyo Metro kart (Fig 10) er et godt eksempel på dette — som du kan se, både retningen er brukt tilsvarende, slik at alt passer best innenfor den begrensede plassen.

Tokyo Metro kart

Tokyo Metro rute. Den store typen på toppen er stasjonsnavn som er plassert horisontalt. Navnet på metroline kan være horisontale, men navnet på den stopper er plassert vertikalt.,

Det er sant at i mange tilfeller de ser ganske kaotisk, og noen ganger enda mer tvilsomt å øyne som er brukt til å «ryddig» design. Men det er lett å sette pris på den visuelle virkningen og energi de skaper — de minner deg om at effektive, tiltalende informativ design ikke alltid å se «ryddig».

Brev fra mine venner: når det kommer til håndskrift, orientering er opp til en personlig preferanse, eller rett og slett en «stemning»., Men når du skriver et mer offisielt brev, eller skrive til noen som er mye eldre enn deg, er det trolig tryggere å velge vertikal retning.

Det som Skjer På Skjermen-Baserte Medier?

Siden innføringen av horisontal å skrive i det Japanske språket, skrive-baserte media og skilting har vært å ansette begge disse skriftlig orientering effektivt, og på måter som utfyller hverandre. Men hva har skjedd til skjerm-basert media?, Med et par unntak — for eksempel word-behandling maskiner som er laget eksklusivt for Japansk tekst output, eller undertekster til film-og TV-skjermer, som har en tendens til å bruke enten avhengig av bakgrunnsbildet — horisontal orientering har vært den dominerende valg.

Den godt eksempel på dette er Web: horisontal orientering har blitt brukt nesten utelukkende. For de siste 15 år, jeg har knapt kommet over en nettside som bruker vertikal innstilling. Mobile skjermer også bruke en horisontal retning., Jeg tror dette kan være på grunn av forhold av maskinvare, operativsystem og brukergrensesnitt som har blitt normen, som alle har blitt designet for å fungere med horisontal skriftlig. Det føles litt vanskelig å se vertikale å skrive mens alle de andre elementer på skjermen, for eksempel meny bar, og UI-elementer, er horisontal.

Unødvendig å si, de tekniske begrensninger (støtte av en vertikal innstilling av nettlesere er en ganske fersk innledning) har i stor grad bidratt til dette også., Kanskje undervurdert, kanskje den største faktoren for ikke å bruke vertikal innstilling for skjerm-basert media kan godt være det mentale forbindelse med horisontal orientering blir brukt til noe «moderne» og «moderne».

Nihon Keizai Avis nettstedet. Selv om den trykte avisen benytter en vertikal innstilling for kroppen tekster, web-versjonen bruker en horisontal innstilling.

Så langt, selv med innhold som Japansk som en te-seremoni, en nettside vil bruke en horisontal innstilling. (Åpnes Jan., 20th, 2012)

Vil Vertikal Skriftlig Orientering Dø Ut?

Vil vertikal skriftlig orientering dø ut fra tv-baserte medier? Eller kan det gjøre et comeback, når det teknologiske miljøet tillater oss å bruke vertikal innstillinger lettere? Mange e-bok-apps på smarttelefoner og nettbrett har allerede begynt å bruke vertikal innstillinger. Med sin intuitive måten å navigere på skjermen sammen med mangel på eksterne input-enheter (og apps være i stand til å ha mer fleksible/responsiv layout), vertikal skriftlig synes å være innarbeidet mye mer komfortabelt.,

jeg har brukt litt tid på å lese disse e-bøker — og gledelig overrasket over hvor lett de er å lese. Bortsett fra det faktum at du trenger å bla skjermen horisontalt, det er like behagelig som å lese «normal» eller horisontalt sett tekst. Faktisk er det enda bedre for noen typer publikasjoner som romaner, eller Manga. Vår forening mot denne typen innhold i forhold til den vertikale innstillingen er ganske sterk; det ville liksom føler «feil» for å se dem satt horisontalt.,

Amazon ‘ s Kindle har ennå til å støtte den Japanske språket, men tydeligvis så er de på vei til å gjøre det. Hvis de seriøst ønsker å tiltrekke Japanske lesere, det ville være utenkelig for dem å ikke støtte vertikal innstilling.

Soseki Natsume er «Sanshiro» (1908) e-bok på iPhone.

Kotobuki Shiriagari er «OSHIGOTO» (2010) e-bok på iPhone.,

Den situasjonen ser også ut til å være langsomt endre på Web — noen interessante forsøk har blitt gjort for å gjøre oss kjent med Web-sider som har vertikal innstilling. Et slikt eksempel er Taketori, som virker akkurat som Google translate — du kan skrive inn i URL-adressen til en Web-side du ønsker å se i vertikal innstilling, og Taketori gjør det for deg. Det er også et stykke programvare kalt Kagetaka, som kan slå hvilken som helst Web-tekst inn i en vertikal retning.,

Personlig, jeg er ikke så sikker på hvor godt vertikal innstilling vil bli støttet av brukerne av vanlige Web-sider, med mindre den måten vi navigerer Web-sider er re-utviklet, eller en ny type nettleser med mer innovative GRENSESNITTET vises. Selv om jeg klaget tidligere om vanskeligheten av det Japanske skriftsystemet, jeg setter pris på dens mangfold og fleksibilitet, mens du gjør bruk av sine tre skript og to retninger som tillater oss å uttrykke subtile nyanser av innhold — og vi har vært dra nytte av det i flere tiår.,

jeg trodde det ville være synd om vi mister disse metodene av tekstlig uttrykk i en alder av skjermen-baserte medier. Men hva har skjedd de siste par årene på touch-skjermen for mobile enheter (så vel som Internett) kan berolige oss med at både skriftlig orientering kan gjerne co-eksistere og samarbeide på skjermen i fremtiden, akkurat som de har gjort off-skjermen for de siste hundre årene.