TYKHE (Norsk)

Greek Mythology >> Greek Gods >> Olympian Gods >> Tyche (Tykhe)

TYKHE (Tyche) var gudinnen of fortune, sjanse, forsyn og skjebne. Hun var vanligvis innfridd i et mer fordelaktig lys som Eutykhia (Eutychia), gudinnen for lykke, lykke, suksess og velstand.,

Tykhe ble avbildet med et utvalg av egenskaper–holding ror, hun ble unnfanget som guddommelighet guiding og gjennomføre saker av verden, og i denne forbindelse ble hun kalt en av de Moirai (Moirae, Skjebner); med en ball som hun representerte varierende ustø of fortune, ustø og i stand til å rulle i én retning; med Ploutos (Plutus) eller overflødighetshorn, hun var symbolet på det store gaver av formue.

Nemesis (Rettferdig Fordeling) var forsiktig ansett som den ulempen av Tykhe, som ga en sjekk på ekstravagante gaver gitt av formue., Paret ble ofte avbildet som ledsagere på gresk vase maleri. I vase maleri (høyre) Nemesis (Indignasjon) med armen rundt Tykhe (Fortune) poeng en anklage fingure på Helene, som Afrodite har overtalt til å stikke med Paris.

FAMILIE AV TYCHE

FORELDRE

AVKOM

PLOUTOS (Aesop Fabler 130, Pausanias 9.16.2)

ENCYCLOPEDIA

Kilde: Ordliste av greske og Romerske Biografi og Mytologi.,

CLASSICAL LITERATURE QUOTES

PARENTAGE OF TYCHE

Hesiod, Theogony 346 ff (trans. Evelyn-White) (Greek epic C8th or C7th B.C.) :
«Tethys bore to Okeanos (Oceanus) the swirling Potamoi (Rivers) . . ., Hun kom også frem en rase bortsett døtre, som herren Apollon og Elvene har de unge i deres holde alle over jorden, siden dette rett fra Zeus er gitt dem. De er Peitho . . . Kalypso (Calypso), Eudora og Tykhe (Tyche) . . . Dette er den eldste av døtrene som var født til å Tethys og Okeanos, men det er mange andre ved siden av disse.»

TYCHE FØLGESVENN AV PERSEFONE

Homeriske Salme 2 til Demeter 5 ff (overs. Evelyn-White) (greske episke C7th eller 6. a. B. C.,) :
«Hun lekte med de dype bosomed døtre av Okeanos (Oceanus) og samle blomster over en myk engen, roser og krokus og vakre fioler, iris også og hyasinter og narcissus.,også, og Iakhe med Rhodea og Kallirhoe (Callirhoe) og Melobosis og Tykhe (Tyche) og Okyrhoe (Ocyrhoe), rettferdig som en blomst, Khryseis (Chryseis), Ianeira, Akaste (Acaste) og Admete og Rhodope og Plouto (Pluto) og sjarmerende Kalypso (Calypso); Styx var også der og Ourania (Urania) og nydelig Galaxaura med Pallas som rouses kamper og Artemis gleder i piler: vi lekte og innsamling av søte blomster i våre hender, myk krokus blanda med iris og hyasinter, og rose-alger og liljer, fantastisk å se, og narcissus som bredt jorden forårsaket til å vokse gul som en krokus.,»

Pausanias, Beskrivelse av Hellas 4. 30. 4 (overs. Jones) (gresk reisebok C2nd A. D.) :
«Homer er den første som vet jeg har nevnt Tykhe (Tyche) i sine dikt. Han gjorde det i Salme til Demeter, hvor han nummererer de døtre av Okeanos (Oceanus), som forteller hvor de spilte med Kore (Core), datter av Demeter, og gjør Tykhe en av dem.»

TYCHE SOM STJERNEBILDET JOMFRUEN

stjernebildet Jomfruen var vanligvis identifisert med gudinnen Dike (Rettferdighet).

TYCHE GUDINNEN OF FORTUNE

Pindar, Olympian Ode 12. 1 ff (overs. Conway) (gresk lyric C5th B.,C.) :
«Datter av Zeus Eleutherios (Liberator), Tykhe (Tyche, Formue), vår frelsar gudinne, jeg ber om din verge omsorg for Himera, og trives byen sin styrke. For din hånd styrer skip på havet på flyskolen i norge, og regler om landet på mars brutale kriger, og sammenstillinger av kloke rådgivere.»

Pindar, Hødd Ode 4. 48 ff :
«Men selv for dem som strever, Tykhe (Tyche, Formue) kanskje skjuler sitt lys, fyrr likevel sine skritt for å oppnå lengst mål; for henne gaver gjengi både bra og dårlig., Og gjør ofte håndverket av mindre sjeler outstrip og bringe til intet styrke for bedre menn.»

gresk Lyric V Anonym, Fragment 1019 (fra Stobaeus, Antologi) :
«Tykhe (Tyche, Formue), begynnelsen og slutten for menneskeheten, du sitter i Sophia (Visdommens) sete og gi ære til jordiske gjerninger, fra deg kommer flere gode enn onde, nåde skinner om gold wing, og hva omfanget av balanse gir er den lykkeligste; du se en vei ut av uføret i trengsler, og du bringer lys i mørket, du mest fremragende av guder.»

Aeschylus, Agamemnon 661 ff (overs., Weir Smyth) (gresk tragedie C5th B. C.) :
» Selv, men, og våre skip, sitt skrog unshattered, noen kraft, guddommelig ikke menneskelig, bevart av stealth eller forbønn, legge hånd på roret, og Frelseren Formue (tykhê sotêr) valgte å sitte ombord i våre båter slik at det skal verken ta i hevelse surfe på anchorage og heller kjøre på en rock-bundet kysten.»

Aeschylus, Libation Bærere 55 ff :
«ærefrykt av majesty når ubeseirede, unvanquished, uimotståelig i krigen, som trengte ørene og hjertet på folk, er nå kastet av . Men det er fortsatt frykt., Og Eutykhia (Eutychia, Velstand)–dette, blant mennesker, er en gud, og mer enn en gud. Men balansen i Dike (Rettferdighet) holder du se: raskt det går ned på de som er i lyset, noen ganger smerter venter for de som lurer på grensen av twilight, og andre er hevdet av strengthless natt.»

Aeschylus, Libation Bærere 963 ff :
«Men snart tid (khronos) som oppnår alle vil passere portaler av huset vårt, og så alle forurensning vil bli utvist fra hjertet av rensing ritualer som stasjonen ut katastrofe., Terningen av formue (tykhai) vil snu når de faller ned og ligge med alle ansikter nydelig å se på, godt det kastes til den forblir i huset vårt.»

Aeschylus, Doubtul Fragment 254 (fra Stobaeus, Anthology 1. 6. 16) :
«Sovereign av alle gudene er Tykhe (Tyche, Formue), og disse andre navnene er gitt henne, men forgjeves, for hun alene disposeth alle ting som hun vil.,»

Aesop, Fabler 84 (fra Chambry & Avianus, Fabulæ 12) (overs. Gibbs) (gresk fable C6th B. C.) :
«En bonde sliter som han styrtet hans plog-del i jorden så en skatt-trove sprang ut fra furrow. Alle er i et rush, han umiddelbart forlatt den skammelige plogen, fører hans okser for å bedre frø., Med en gang han lydig bygget et alter til Gudinnen Ge/shell tellus (Gaea, Jord), som hadde gjerne skjenket ham rikdom som finnes i henne. Gudinnen Tykhe/Fortuna (Tyche, Formue), føler seg forbigått at han ikke hadde tenkt på henne på samme måte som er verdig en ofring av røkelse, formante bonden, tenker på fremtiden, mens han var frydet seg i sin nyvunne saker : ‘Nå er du ikke tilby gaver som du har funnet i min helligdom, men du ønsker å gjøre andre guder de deler av din formue., Men når ditt gull blir stjålet og du er rammet av sorg, vil du gjøre dine klager til meg først av alt, gråt over tapet.'»

Aesop, Fabler 261 (fra Chambry & Babrius, Fabulæ Aesopeae 49) :
«Den Reisende og Tykhe (Tyche, Formue). En Reisende trettet fra en lang reise legge ned, overvinne med tretthet, på selve randen av en dyp brønn., Akkurat som han var i ferd med å falle i vannet, Lady Tykhe (Fortune) det er sagt, kom til ham og vekket ham fra sin slummer dermed adressert til ham: «Gode Herre, ber våkne opp: for hvis du faller i brønnen, skylden vil bli kastet på meg, og jeg skal få en syk navn blant mennesker; for jeg finner at menn er sikker på å tilreknar sin elendighet for meg, men mye av sin egen dårskap de har virkelig brakt dem på seg selv.’
– Alle er mer eller mindre herre over sin egen skjebne.,»

Aesop, Fabler 535 (fra Livet til Aesop 94) :
«Zeus en gang bestilt Tykhe (Tyche, Formue) for å vise menneskeheten på to måter: en vei til frihet, og den andre måten slaveri. Prometheus gjort veien til frihet tungt i begynnelsen, ufremkommelig og bratte, med noe vann hvor som helst for å drikke, full av bjørnebær, og fylt med farer på alle sider ved første. Til slutt, men det ble en jevn og ren, foret med stier og fylt med lunder av frukttrær og vassdrag. Dermed er sørgelig erfaring endte i ro for de som pust luften av frihet., Veien til slaveri, men startet ut som en jevn vanlig i begynnelsen, full av blomster, hyggelig å se på og ganske luksuriøst, men på slutten ble det ufremkommelige, bratt og uoverstigelige på alle sider.»

Aesop, Fabler 469 (fra Avianus 12) :
«En bonde hadde begynt å slå jorden med sin plog da han så en skatt plutselig våren inn utsikten fra dypet av furrow. Hans ånd svevde som han forlatt ydmyk plog og kjørte hans okser av å bedre beite., Han umiddelbart bygget et alter til jorden gudinnen shell tellus (Jorden) , som tilber henne for å ha glede skjenket ham rikdom som hadde blitt begravd inne i henne. Mens bonden var fryder seg i sin nye omstendigheter, gudinnen Fortuna (Fortune) ble opprørt at han ikke hadde vurdert hennes like verdig røkelse og tilbud. Hun dermed dukket det opp til mannen og ga ham denne advarselen om fremtiden : ‘i Stedet for å lage et offer av den nye-funnet rikdom i mitt tempel, du deler den med alle de andre gudene., Men når ditt gull blir stjålet og du er rammet av sorg, så du vil slå til meg først av alle i din fortvilelse og nød!'»

Aesop, Fabler 470 (fra Babrius 49) :
«En arbeider hadde tankeløst falt i søvn en natt, ved en brønn. Mens han sov, han syntes å høre stemmen til Tykhe (Tyche), gudinnen of fortune, som hun sto der ved siden av ham. «Hei du,» the goddess sa: «du bedre ville våkne opp! Jeg er redd for at hvis du faller i brønnen, vil jeg være en som folk skyld, gi meg en dårlig rykte., Generelt, folk skylde på meg for alt som skjer med dem, inkludert den uheldige hendelser og faller ned som en person som virkelig har bare seg selv å skylde på.'»

Platon, Lover 757b (overs. Begrave) (gresk filosof C4th B. C.) :
» I tildeling av æresbevisninger . . . bruker den mye for å gi enda resultater i distribusjoner . . ., Det er dommen av Zevs , og menn er det aldri bistår lagre i liten grad, men i så langt som det ikke hjelpe enten Stater eller individer, det produserer alt ting godt, for det fordeler seg mer til større og mindre til de mindre, noe som gir på grunn av mål hver i henhold til naturen, og med hensyn til æresbevisninger også, ved å gi den større på de som er større i godhet, og mindre til de som er av motsatt karakter i forhold til godhet og utdanning, det tilordner i forhold til hva som er passende til hver . . ., av samme grunn er det nødvendig å ta i bruk også for likestilling av mange, på grunn av misnøye av massene, og gjør dette for å be, å påkalle gud, og Tykhe Agathe (Tyche Agatha, Hell) å guide for dem mye rett mot den høyeste rettferdighet.»

Pausanias, Beskrivelse av Hellas 4. 30. 4 – 6 (overs. Jones) (gresk reisebok C2nd A. D.) :
«folk Her har også et tempel av Tykhe (Tyche) og et gammelt bilde. Homer er den første som vet jeg har nevnt Tykhe i sine dikt., Han gjorde det i Salme til Demeter, hvor han nummererer de døtre av Okeanos (Oceanus), som forteller hvor de spilte med Kore (Core), datter av Demeter, og gjør Tykhe en av dem. Linjene er : «Vi er alle i en vakker eng, Leukippe, Phaino, Electre og Ianthe, Melobosis og Tykhe og Okyrhoe med et ansikt som en blomst.’
Han sa noe mer om denne gudinnen som den mektigste av gudene i menneskelige anliggender og visning største styrke, som i den Iliad han representerte Athena og Enyo som øverstkommanderende i krigen, og Artemis fryktet i barsel, og Afrodite akt saker av ekteskap., Men han gjør ingen andre nevner Tykhe. Bouplaos (Buplaus) en god temple-arkitekt og carver av bilder, som har laget statuen av Tykhe i Smyrna, var den første som vi vet har representert henne med den himmelske sfære på hennes hode, og balanseført i den ene hånden horn Amaltheia, som Grekerne kaller det, som representerer henne funksjoner til denne grad. Dikt av Pindar senere inneholdt referanser til Tykhe, og det er han som har kalt henne Tilhenger av Byen.»

Orphic Salme 72 til Tyche (overs. Taylor) (gresk salmer C3rd B. C. til 2. A. D.,) :
«for Å Tykhe (Tyche, Formue), Desinfeksjonen fra Virak. Tilnærming, queen Tykhe, med gunstig sinn og rikt monn, til min bønn tilbøyelig: rolig og skånsom, mektige som heter imperial Artemis, født av Eubouleos berømte, menneskehetens ubeseirede endeløse ros er ditt, sepulchral, mye vandrende guddommelige makt! I deg våre ulike jordiske liv er funnet, og kommer fra deg i store rikdom i overflod, mens andre sørger over din hånd er uvillig til å velsigne, i alle bitterhet i dyp nød. Være til stede, Gudinne, til din votaries slag, og gi overflod med benignant sinn.,»

Aelian, Historiske Miscellany 2. 29 (overs. Wilson) (gresk rhetorician C2nd til 3. A. D.) :
«Pittakos (Pittacus) laget en stige for templene i Mytilene, ikke for å tjene noen hensikt, men bare som et offer. Hans intensjon var å hint om at formue (tykhe) beveger seg opp og ned, med den heldige som det var å klatre opp og uheldig å komme ned.»

Aelian, Historiske Miscellany 3. 23 :
«Alexandros’ prestasjoner var fantastisk . . . La det meste av det bli satt ned til Tykhe (Tyche, Formue) som favorisert Alexandros, hvis man ønsker å være forsiktige., Men Alexandros ble stor fordi han ikke ble beseiret av Tykhe (Formue) og ikke gir opp i møte med hennes vedvarende oppmerksomhet til ham.»

Aelian, Historiske Miscellany 13. 43 :
«Merk at Athensk general Timoteus var regnet for å være heldig. Folk sa formue var ansvarlig, og Timoteus hadde ingen del i det. De latterliggjort ham på scenen, og malere portrettert ham i søvn, med Tykhe (Formue) som svever over hodet hans og trakk byer i hennes net.»

FORTUNA ROMERSKE GUDINNEN OF FORTUNE

Fortuna var den Romerske tilsvarer den greske Tykhe., Hun har også ligner den greske gudinner av skjebnen Moira og Aisa.

Seneca, Medea 159 ff :
«Fortuna (Fortune) frykter den modige, den feige forvirrer.»

Seneca, Medea 286 ff :
«The estate of thrones, som ustadig Fortuna (Fortune) forstyrrer med changeful mye.»

Seneca, Ødipus 6 ff :
«Ikke noe menneske fryde seg i royalty? O svikefull god, hvor mange onder meiner skjul under ditt smilende ansikt!, Som høye topper gjøre noen fange blasts, og som klippen, som med sin steiner som stikker cleaves det store dyp, er slått av bølger med en rolig sjø, så gjør opphøyet empire ligge eksponert til Fortuna (Formue).»

Seneca, Ødipus 81 ff :
«Hva støvler det, ektemann, for å gjøre ve tyngre ved lamentation? Denne svært ting, eg tykkjer, er regal–til å takle motgang, og den mer tvilsomme din stasjon og mer storhet av empire totters til sin høst, jo mer fast man skal stå, modig med unfaltering foten. «Det er ikke en mandig ting å slå den tilbake til Fortuna (Formue).,»

Seneca, Ødipus 786 ff :
«Hvordan hjerteløs Fortuna (Fortune) assails meg på hver hånd!»

Seneca, Phaedra 978 ff :
«Fortuna (Fortune) uten regler for saker av menn, sprer henne gaver med unseeing hånd, for å fremme den verre; dire begjær råder mot ren menn, og kriminalitet sitter regnant i det høye slott. Den pøbel gleder oss til å gi regjeringen til ekle, å betale høye æresbevisninger selv hvor de hater. Forvridd er gevinsten av et oppriktig trist dyd gevinster; elendig fattigdom hunder ren, og horkar, sterk i ugudelighet, enerådende.,»

Seneca, Phaedra 1141 ff :
«På tvilsomt vinger flyr inconstant time, og heller ikke swift Fortuna (Fortune) løfte om lojalitet til noen.»

Seneca, Troades 258 ff :
«Ukontrollerte strømmen kan ingen lang beholde; kontrollert, det varer; og høyere Fortuna (Fortune) har reist og opphøyet kan det av mannen, jo mer vil det bli ham til å være beskjeden i velstand, til å skjelve for skiftende omstendigheter, og til å frykte de guder når de er overkind. Som storhet kan være i et øyeblikk kastet jeg har lært ved å erobre. Gjør Troy gjøre oss for arrogant og fet?, Vi Grekerne står i staden hun har falt.»

Seneca, Troades 695 ff :
«Synd mor, rolig og tålmodig lytte til hennes fromme bønner, og jo høyere guder har opphøyet deg, jo mer forsiktig bærer ned på de falne. Hva som er gitt til elendighet er en gave til Fortuna (Formue) . Slik kan din kyske kone sofaen å se deg igjen; så kan Laertes forlenge hans år før han deg velkommen hjem igjen; så kan din sønn lykkes deg.»

Seneca, Troades 734 ff :
«Som for Troy trone, la Fortuna (Fortune) bjørn som whithersoe’er hun vil.»

Statius, Silvae 5. 1., 137 ff :
«Hva gud sluttet Fortuna (Formue) og Invidia (Envy) i truceless slektskap? Som bød de grusomme gudinner engasjere seg i en endeløs krig? Vil den sette sitt merke på ingen hus, men de andre må straks fikse det med henne strengt blikk, og med brutal hånd gjør kaos av sin glede? Lykkelig og velstående var dette heldt til, ingen sjokk plaget den, ingen tenkte på sorg, hva var årsaken er det å ha frykt for Fortuna, svikefulle og ustadig om hun være, mens Cæsar var gunstig? Men den sjalu Fata (Skjebne) funnet en måte, og barbariske vold angitt at ulastelig hjem.,»

Apuleius, Det Gyldne Esel 4. 31 ff (overs. Walsh) (Roman roman C2nd A. D.) :
«lavest mulig prøven av menneskeheten, en som som offer for Fortuna (Fortune) har mistet status, arv og sikkerhet, en mann som så useriøse at ingen steder i verden kan han finner et lik i elendighet.»

Apuleias, Det Gyldne Esel 7. 2 ff :
«Lærde menn av gamle hadde gode grunner for ser for seg og beskriver Fortuna (Formue) som blind og helt blind ., Som gudinne, jeg tenkte, noensinne skjenker sin rikdom på de ugudelige, og de uverdige, aldri å favorisere noen av krevende valg, men tvert imot som foretrekker å lodge med nettopp de menneskene som hun burde ha gitt bred køye, hvis hun hadde øyne å se med. Verst av alt, hun foists på oss omdømme på kant med, og i motsetning til sannheten, slik at de onde mannen har i glansen av å være ærlig, mens derimot han til å virke uskyldig mann er plaget med en skade omdømme.»

Apuleius, Det Gyldne Esel 6., 19 ff :
«jeg bønnfaller deg ved din personlige Fortuna (Formue) og Genios (Geni, Verge Ånd)for å komme til unnsetning denne nødlidende gammel mann.»

Apuleius, Det Gyldne Esel 9. 1 ff :
«, Men virkelig, hvis Fortuna (Fortune) avviste, ingenting kan slå ut høyre for alle dødelige, og heller ikke klok planlegging eller klok rettsmidler kan overtun eller omforme forutbestemt arrangementer av det guddommelige forsyn.,»

ANCIENT GREEK & ROMAN ART

SOURCES (ALL TYCHE PAGES)

GREEK

ROMAN

BIBLIOGRAPHY

A complete bibliography of the translations quoted on this page.